Tid å lese:

Tid å lese:

Norskstilen

En av mine tidlige litterære tekster er novellen “I dag” fra 1986. Stykket inneholder mange spennende språklige virkemidler, men det er først og fremst den narrative strukturen jeg vil presentere her.

Les gjerne novellen i sin helhet. (3 sider.)

Analysen

“I dag” er realisme i sin reneste form, og ikke ett ord føles overflødig i denne korte novellen. Den kan virke fri og innovativ i formen, men følger faktisk en klassisk narrativ i tre akter, akkurat som de fleste filmer fra Hollywood.

 

AKT 1:

ANSLAG:
I dag var jeg på skolen. Vi lærer om A.N.T. som betyr A-Alkohol, N-Narkotika, T-Tobakk. Når jeg kom gjorde jeg lekser.

Anslaget har én jobb: Å fange leseren. Det gjøres gjerne, som her, ved å presentere en likanes hovedperson.

Av tre setninger forstår vi at denne karakteren er en pliktoppfyllende gutt med gode verdier. Leseren senker skuldrene og tenker: «Jeg har sansen for han karen her. Han vil jeg følge videre på reisen.»

 

IGANGSETTENDE HENDELSE:
Etterpå ringte jeg til Lars og spurte jeg om han kunne komme til meg og leke med skihoppere. Når jeg hadde ventet ett kvarter ventet jeg ikke lenger så jeg dro bort

En historie har ofte en igangsettende hendelse som utløser heltens reise mot et mål. Et godt eksempel finner vi i Hjemme alene, når Kevin oppdager to tyver. Kevin får da et mål å beskytte familiens hjem og få skurkene i fengsel.

Når Lars ikke kommer etter ett kvarter, tvinges vår helt ut på en reise for å nå sitt mål – å få en fin dag. Leseren løfter øyebryna i et “Oj?! Hva nå? Dette blir spennende.»

Og dermed entrer vi akt 2.

 

AKT 2:

OPPBYGGING:
da jeg kom bort begynte Lars og Even og erte meg

I akt 2 utvikles plottet, og hovedpersonen møter økende grad av motstand på vei mot sitt mål. Titanic begynner å ta inn vann!

Det er akkurat det som skjer her. Leseren lener seg frem i nysgjerrighet og spør: «Hvordan skal dette gå? Blir ikke dette en fin dag allikevel? Og hvem faen er Even?»

 

KLIMAKS AKT 2:
så jeg ble så sint at jeg bynte og ta dem. Til slutt begynte Lars og grine da dro jeg hjem til tante Molfrid

I klimakset i akt 2 tror vi ofte at alt er tapt, eller at alt er vunnet. Som her, hvor hovedpersonen byner å ta dem, og drar hjem. Men han er like langt unna målet om å få en fin dag.

 

NYTT VENDEPUNKT:
etter på kom pappa hjem og tok oss med til byen så skulle vi til farmor

Og det er da vi trenger et nytt vendepunkt, akkurat som i thrilleren, hvor vi finner ut at det ikke var den hovedmistenkte som var morderen allikevel.

Vårt vendepunkt er at pappa tar oss med på en ny tur. Leseren smiler med håpet om en lykkelig slutt på denne tunge dagen: «Hva kan farmor gjøre for å hjelpe?»

Og dermed entrer vi akt 3.

 

AKT 3:

KLIMAKS AKT 3:
der fikk jeg trehundre (bursdagsgave) kroner.

I romantiske filmer, når hovedpersonen løper i regnet, for å ta igjen dama, som står i kø på flyplassen; det er klimakset i akt 3. Den store finalen før helten når sitt mål.

Også vår historie har et klimaks i akt 3, når farmor redder dagen med trehundre kroner (i bursdagsgave).

 

AVSLUTNING:
Det synes jeg var en fin dag. Slutt     Slutt

Og hovedpersonen vår sier det selv: “Jeg nådde målet. Dette ble en fin dag.”

Historien har en lykkelig slutt, og det underliggende budskapet setter seg i sjela på leseren: Ta de som erter deg, og du vil finne rikdom til slutt.

 

Oppsummering

Skal du nå frem med et budskap bør du fortelle historier og ikke bare presentere fakta.

Det finnes ingen fasit for god formidling, men det hjelper å ha noe å fortelle.

Den enkleste måten å disponere innholdet ditt er i tre akter – en start, en midtdel og en avslutning.

LYKKE TIL!

0 Comments

Leave a Reply